17. mai angår meg ikke

17.mai. Jeg sitter alene. Hører ikke på radio. Ser ikke på tv. Min pc har jeg skrudd av. Jeg vil ikke vite noe av denne dagen. Den vedrører meg ikke. Den er en fremmed som står og hamrer på døren min. Men jeg slipper den ikke inn. Aldri vil jeg slippe den inn. Aldri mer. Dagen er en ond likegyldighet i bunnen av alt som en gang var meg.

Jeg hadde planlagt å sove lengst mulig i dag, men jeg blir vekket klokken syv av hornmusikk og skrål. Og alle minner skyter sine piler inn i meg, og blir til svart røyk i hjertet. Alt jeg husker og som er for smertefullt å huske. Flaggene som ble tatt frem fra boden, skjortene som ble strøket, bunadene som ble hengt opp og gjort klare, huset som ble støvsuget og vasket, maten som ble gjort klar, kakene som ble baket.

Forventningene som herjet i barna, nesten som en nervøsitet, en form for gledesangst. For jeg husker i hele meg, fra hårene på mitt hode til under fotsålene husker jeg barnas verden, deres 17. mai. Jeg husker hvordan Petter ble dårlig av å glede seg, ett år kastet han opp av forventning. Hans bleke panne, øynene som likesom var av glass. Svetten i hendene hans. Hvordan han lå og vred seg 16. mai. I morgen var det 17. mai, men han måtte sove først. En nesten umulig oppgave. Å komme seg gjennom sovetunnelen og ende opp i den aller beste dagen i hele verden.

De var en hel liten familie som det ikke var noe spesielt med. Det var mamma. Det var Petter. Det var Miriam. Og det var lille, vidunderlige Kim. Det var de. Og det var 17. mai. Jovisst finnes gleden. Den er jo der, den. I en liten familie som feirer nasjonaldagen. Gleden og jubelen finnes der. Ingen sorg. Ingen savn. Ingen klage. Bare glede og forventning.

Det var grytidlig opp på 17. mai. Barna sprang bort til vinduet og så korpset marsjere rett utenfor vinduet. Så høye og fremmede lyder det var. Tusen strålende toner.

Så var det frokost. Nybakte rundstykker, egg, sild, mormors syltetøy, og så nugatti. Alltid nugatti når dagen var en jubeldag. Ingen begrensninger når dagen var barnas.

Skynde seg å kle seg. Alle med bunad, mormors magi, hun tryllet frem bunad etter bunad, som om det var den enkleste ting i verden.

Kjøre til idrettsplassen. På veien ditt satt Petter med pannen klistret til ruten. Han kunne ikke få nok av det han så. Det var så mange farger, det var knallgrønne trær, sprakende klær og bunader i gult, grønt, blått, rødt, svart, hvitt, lilla, rosa, fiolett, oransje. Og så var det en knallblå himmel og en gul, varm sol Alle farger som finnes i verden hadde gud drysset generøst over Petters verden hver eneste 17. mai.

Gå i tog. Ett år fikk Petter bære klassens fane, den fanen de hadde brukt noen klassetimer på å lage uken før den store dagen.

Og så var det samling på skolen. Det var taler og sang. Og så var det leker, kappløping og aktiviteter.

Og ingen begrensing hva angikk pølser og is. Petter kunne ikke forstå det, men hver gang han spurte etter å få en is sa mamma ja. Det var noe eventyraktig dette. I møtet mellom voksne og barn var det jevnlig et nei. Nei, det går ikke. Nei, det kan du ikke få nå. Nei, nå har du allerede fått en is. På 17. mai var det ingen slike nei. Det var bare ja og ja og ja. En vidunderlighet som tilhørte bøkene mamma leste om kvelden.

Men nå er alle disse dagene, nasjonaldagene, alle minnene om dem, det tilhører ikke lenger meg. Det er bare smerte. Og angst. Tanken på disse minnene, de gjør meg ute av stand til å leve denne dagen. Jeg er ikke et menneske denne dagen. Tilhører ikke det menneskelige. Jeg savner så sterkt at jeg iblant frykter at jeg skal miste evnen til å tenke. Det er et virvar av tanker som ikke klarer å plassere seg selv i mitt sinn. Jeg husker jo alt. Jeg husker jo gleden og alle de tingene som hører hjemme i denne dagen. Min hukommelse er en fangevokter som hele, hele tiden skriker meg i øret. Vil ikke la meg være i fred. Slår på innsiden av pannen rytmisk og grusomt.

For de tok barna mine. De tok dem fra meg. En dag kom de og hentet dem. Og jeg kunne ikke gjøre noe. Det var noen som bestemte det. At jeg ikke er en god mor. At jeg ikke en gang er en middels dårlig mor. Jeg er nesten ikke mor i det hele tatt. Sa de. Selv om alle barna mine skrek og gråt med en voldsom intensitet, selv om de kunne se og høre at barna mine trengte meg, var avhengig av meg, tok de dem fra meg. Og der, det sekundet hvor de løftet barna mine opp og plasserte dem i en fremmed bil, der sluttet livet mitt. Det ble skrudd av. Siden da har livet mitt handlet om å ta seg sammen. Og alle minnene er nå onde og grusomme.

Derfor trekker jeg for alle gardinene i dag. Jeg låser døren. Jeg forsøker febrilsk å stenge ute alt som kan minne meg om glede. Barns latter og vaiende flagg.

Det angår meg ikke.

- mor.

(Dette er tankene til en fiktiv mor, en tenkt mor. Det er altså jeg som har skrevet det, og ikke en virkelig mor)

15 kommentarer

Anne-Kristin

16.05.2016 kl.14:43

Jeg sluttet å feire 17 mai for tre år siden. Jeg har ingen barnebarn som går i tog eller gjør dagen fin for oss alle. Bv tok dem. Undrer ennå på hvorfor. Men, de har klart å lage en sak som ingen kjenner fra før. En helt ny virkelighet om barnas oppvekst har de klart å konstruere.

Edvard Stusgtad

16.05.2016 kl.16:35

Du er ikke alene om å føle det slik, det hadde jeg også gjort var det ikke for at jeg spiller i korps.

For meg så er det som et helt vanlig spilleoppdrag, ut og spille, også hjem igjen for å fortsette livet med å tenke på hva ungene gjør.

sukk

16.05.2016 kl.16:52

Ja, tenk at barnevernet tar barn fra foreldre som mishandler dem eller utsetter dem for grov omsorgssvikt. Helt forferdelig. Foreldre bør stå fritt til å gjøre hva de vil med barna sine - sin egen eiendom!

Advokat Jørgen Stueland

16.05.2016 kl.17:40

Sukk: Har du ingen skam? Ingen empati? Hva vet du om denne moren, annet enn at hun ble fratatt barna sine og nå lever i et evig mørke? Vet du at hun har mishandlet? Utsatt barna for grov omsorgssvikt? Står det noe sted at jeg mener foreldre står fritt til å gjøre hva de vil med barna sine? Du leser denne teksten og alt du føler for henne er forakt?

sukk

16.05.2016 kl.17:57

Du sier at det er en historie du har funnet på, Stueland, så en falske opprørtheten kan du bare legge fra deg. Forakten er nok mer i forhold til måten du legger ting frem på - et evig kjør mot barnevernet, og ansvarsfraskrivelse for foreldre.

Men så spør du om jeg mangler skam og empati når jeg påpeker at mange barn faktisk utsettes for mishandling eller omsorgssvikt fra foreldrene. Da er spørsmålet: Hvorfor reagerer du slik? Er det fordi du mener at ingen barn utsettes for mishandling eller grov omsorgssvikt, eller er det fordi du mener at foreldre som f.eks. mishandler barna sine skal få lov til å fortsette å ha omsorgen for dem? Eller er det noe annet?

Hva mener du faktisk om omsorgsovertakelse ved mishandling eller grov omsorgssvikt, Stueland?

Jørgen Stueland

16.05.2016 kl.18:28

Dette er jo helt meningsløst.

Selvsagt mener jeg at barn skal hentes ut av mishandling, rus, grov omsorgssvikt. Trodde du virkelig noe annet? Nei. Selvsagt gjorde du ikke det. Diskusjonen mellom deg og meg er bare en liksomdiskusjon. Det jeg vil diskutere har du ingen forutsetning for å mene noe om. Det har du nå vist, og særlig ved kommentaren ovenfor.

Du går på autopilot: Når man er kritisk til barnevernet mener man at foreldre skal stå fritt til å skambanke sine barn ravende fulle mens de utnytter dem seksuelt.

Egentlig ganske så respektløst og ikke minst kunnskapsløst. Det er ikke bare intellektuelt begrensede foreldre som er kritiske til barnevernet. Blant de kritiske er psykologer, psykiatere, professorer, barnevernspedagoger og en haug med advokater.

Og det man diskuterer er ikke at det er en halv prosent eller en og en halv prosent (som er riktig) av undersøkelsessakene som ender med omsorgsovertakelse. Det er ikke om de fleste som kommer i kontakt med barnevernet er fornøyd. Det er ikke om de barn som tas ut av hjem hvor de blir mishandlet er fornøyde.

Det man diskuterer er hvor terskelen for omsorgsovertakelse skal ligge. Hvilke metoder barnevernet bruker for å svare på om det foregår omsorgssvikt. Sakkyndiges involvering i sakene, metoden deres. Om fylkesnemnda er for pro barnevern eller ei. Om barnevernet vinner for mange saker, og i tilfelle hvorfor. Om det biologiske prinsipp (altså at barn i utgangspunktet har det best hos biologiske foreldre) har blitt utvannet. Og så videre.

Og selv er jeg, som du nok har lagt merke til, også opptatt av smerten hos foreldrene. Og smerten hos barn som lengter etter sine foreldre etter en omsorgsovertakelse. (Dette er noe jeg også har daglig erfaring med, nemlig hvordan barn i ekstremt mange av sakene lengter seg ihjel tilbake til foreldrene etter at de blir tatt).

For deg er dette gøy. Å diskutere litt med disse galne, forrykte barnevernskritikerne. For de som er en del av dette, på innsiden, er det stort sett bare kald smerte.

Ingvar Åberge

16.05.2016 kl.18:47

Sidan "sukk" er så god på statistikk, hadde det vore interessant å få vita:

1) Av alle born og unge mellom 0 og 18 år her i landet, kor mange er under omsorg av barnevernet?

2) Kor stor prosent utgjer dette av totalen i denne aldersgruppa?

3) Kor mykje varierer prosentdelen som er under offentleg omsorg mellom ulike kommunar?

4) Kva kan vera grunnen til at talet varierer mellom kommunar - skuldast det ulikskapar hjå foreldra eller ulikskapar mellom barnevernstenestene?

5) Kor stor prosent av born og unge mellom 0 og 18 år er under offentleg omsorg i grannelanda våre?

6) Kor mange born og unge her i landet mellom 0 og 18 år mottek hjelp frå barnevernet utan at det dreiar seg om omsorgsovertaking?

Å vita dette kan vera eit godt utgangspunkt for debatten.

Ronald Erlandsen

16.05.2016 kl.21:09

Sukk. Du er nok stakkar en som ikke har fått utdelt så mye mellom ørene som andre. Du går med skylapper og danser etter den politiske visa som er sunget i mange år og trur på den helt blindt,derfor kan jeg på en måte unnskylde deg for din lave intellekt å din blindhet. Du kan diskutere med meg som nå i tre generasjoner har blitt utsatt for virkeligheten som vi andre lever i og ikke du. Jeg vil anbefale deg å fortsette å stikke hodet i sanden som en stuts for det er tydelig at sannheten er for vanskelig og til og med behagelig å slippe å forholde seg til.Min mening er at du tåler så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv. Ha en hyggelig 17 Mai.

Kjell Gjerde

16.05.2016 kl.21:55

Denne forelderen som beskrives kunne vært meg. Giske barnevern stod med sin fulle kraft i 2014 og hevdet med fullt alvor at jeg var helt uten omsorgskompetanse og ikke kunne tilegne meg slikt. Dette på tross av at jeg har oppfostret to av de aller kjekkeste guttene i hele kommunen.

De vant frem med sine grove beskyldinger og bekymringer både i fylkesnemda og tingretten, hvor anke til lagmannsretten ble nektet..

Hadde vi ikke fått inn en sakkyndig psykolog som tilbakeviste alle barnevernets påstander hadde jeg ikke kunnet feire denne dagen mer..

Troen på det offentlige maktapparatet forsvant på denne veien, men jeg feirer denne dagen fordi mine to kjekke gutter skal få beholde håpet om et Norge i rødt, hvitt og blått som de kan være med å forme til sitt rike.. Ikke slik de opplevde det i sin oppvekst.

sukk

17.05.2016 kl.16:34

Ingvar Åberge:

Spørsmålene dine er irrelevante. Spesielt sammenligningene med andre land med helt andre forhold.

sukk

17.05.2016 kl.16:36

Ronald Erlandsen:

Jeg tåler nettopp ikke den urett som ikke rammer meg selv. Jeg har fulgt med på denne «debatten» i lang tid, og jeg har sett at motstanderne av barnevernet konsekvent tar feil. Skylappene er det ikke jeg som har på meg, dessverre.

Ingvar Åberge

18.05.2016 kl.09:18

Nei, "sukk", spørsmåla er veldig viktige! På demonstrasjonen i Stryn 16. april, der eg var til stades, vart det opplyst ein del tal for kor mange born som er under barnevernet. Eg tykte desse tala verka påfallande store. Eg vil vita dei verkelege tala!

Ingvar Åberge

20.05.2016 kl.12:18

"Sukk" påstår at statistikken frikjenner barnevernet. Men når eg ber om å få tala på bordet, vert vedkomande unnvikande og deretter ganske taus.

Her er kanskje andre som kjenner statistikken godt nok til å svara på dei 6 spørsmåla?

20.05.2016 kl.12:43

Dummeste jeg har hørt, bedret de følger opp isteden for å ta barna som ikke skulle blitt fratatt. Og virkelig ta fra de som er voldelige, seksuelle, ovs mot barna. Ta med de barna som virkelig trenger å komme seg bort fra foreldra og ikke de falske anklagene som mange tilfeller ikke blir sjekket opp og plutselig blir ett uskyldig barn og foreldre skilt fra værandre uten grunnlag. Men du store tid Husk også at barnevernet har også positive holdninger som aldri blir nevnt. Jo barnevernet trengs men må kanskje ta vurderinger litt bedre. Men husk igjen de har også hjelpet folk med,barnehage plasser,klær avlastningshjem, fritidsaktiviteter m.m viktig å ha de lyse sidene frem også folkens. 😉

sukk

09.06.2016 kl.21:49

Statistikken er på bordet, Ingvar Åberge, men spørsmålene dine er irrelevante. De er bare et forsøk på å tåkelegge fakta.

Skriv en ny kommentar

Advokat Jørgen Stueland

Advokat Jørgen Stueland

45, Gjøvik

Advokatfirmaet Stueland drives av advokat Jørgen Stueland. Vi holder til midt i Raufoss sentrum. Jeg har særlig kompetanse innenfor strafferett, trygderett, plan- og bygningsrett, familierett (barnefordeling og skifte etter ekteskapsbrudd) og barnevernrett. Men det er særlig innenfor barnevernrett både kompetansen og interessen finnes. Etter å ha arbeidet innenfor fagfeltet i nærmere 15 år er den himmelropende urettferdigheten innenfor barnevernet en sjokkerende erfaring. Jeg brenner for disse foreldrene og barna, som i alt for mange tilfeller skilles ad uten at det er grunnlag for det. Jeg ser daglig og omgås daglig foreldre som har fått ødelagt sine liv av barnevernet. Jeg har arbeidet flere år sammen med advokat Brynjar Meling, og har også arbeidet i flere andre advokatfirma i Stavangerområdet. Jeg har også arbeidet i Nav Forvaltning, med uføreytelser, og ved Fylkesmannen i Rogaland, med plan- og bygningsrett. Hvis du sliter, særlig med barnevernet, ikke nøl med å ta kontakt. Jeg tar saker i hele landet jorgen@advokatstueland.no Tlf 90228962

Kategorier

Arkiv

hits